Det føles så godt å kunne glede andre. I dag ville jeg overraske min onkel med en hyggelig oppmerksomhet.
Nå har han blitt 79 og har dessverre blitt litt syk og skral. I flere år har han ergret seg over at det rosebedet. En gang var så utrolig flott, og nå har blitt skralere og skralere for hvert år som har godt.
I vår beskar jeg rosene kraftig ned og fylte på med litt hønsegjødsel som jeg tok med hjemmefra. Han er i bunn en skikkelig hage mann og har vært medlem i Det norske hageselskap hele sitt voksne liv. Derfor er det så trist for han å ikke kunne stelle hagen sin lengre. Det var han som vervet meg, og det er jeg evig takknemlig for i dag. 
Så jeg fylte bilen med 11 stilk- roser, 10 sekker jord og 5 med bark. Jeg luket, la aviser over for å hindre at ugresset skulle frø seg, plantet, la på all jorda og barken. Jeg prøvde utallige steder å få tak i kakaoflis, men det var helt umulig.
Klokken nærmet seg 21 før jeg ble ferdig. Bildet ble derfor litt mørkt dessverre.
Det var så kjekt å se hvor glad han ble for den jobben som ble gjord. Det smilet han ga meg som takk for hjelpen var verdt mer enn noe annet. Det er ikke alltid så mye som skal til for å glede andre.
